Fantastisk 4.plass av 1.553 lag på 58.45!!!

Hvilken dag det ble i Holmenkollstafetten for Team Sportsmanden. Dette ble virkelig Vårens vakreste eventyr. For etter en eventyrlig innsats av hele laget – og flere til – kunne vi bokføre en fantastisk 4.plass av hele 1.553 lag! Over halvparten av samtlige lag i hele Holmenkollstafetten stiller i monsterklassen vår; Klasse A1 Andre lag mix flertall menn. Når vi i tillegg «smadret» timesgrensen – som var et litt hårete mål – med sluttiden 58.45, så gjorde det ingenting at en sent startende lag skjøv oss ned fra den pallen som vi uansett ikke hadde fått gått opp på. Kun vinnerne får «pall-heder» på indre bane, men lagpremie og annen heder ble det til gagns for våre helter!

Et eventyr i 15 kapitler

Alle eventyr har litt dramatikk underveis, før enden gjerne er god. Så også for oss. Vi trodde jo at absolutt alt måtte klaffe om vi skulle komme blant topp 10 og løpe på under timen, og skjønte lite da rapportene fra tribuneplass inne på Bislett sa at vi lå på 3.plass ved Frognerparken. Var det virkelig mulig?  Enda mer forbauset ble vi da vi også hørte at vår faste mann på 6.etappe hadde måtte kaste inn håndkleet like før start. Hva hadde skjedd?

Vi får ta det hele i etapperekkefølge:

1.etappe –  1100 m – Bjørn Egil Nordseth

Gjøvik-gutten Bjørn Egil Nordseth – en relativt fersk kar i Team Sportsmanden – hadde «varmet opp» med å løpe 2.etappe for Gjøvik IL en halvtime før han skulle åpne ballet for oss. Han synes det var hardt å løpe 1.etappe etter å ha forsert Norabakken for moderklubben, men gjorde en super etappe.

-Jeg fikk opp bra tempo inn mot veksling, fortalte han på Bislett etterpå mens vi som hadde hatt tidlige etapper ventet på siste nytt ute fra løypen.

Det er lett å åpne for hardt på den vanskelige 1.etappen – og dermed ikke klare å strekke nok ut på det lange, slakke nedoverpartiet inn mot første veksling. Her kan det være mye å spare – eller tape. Etappetid 3.23 er meget bra og var 31.beste på etappen, men vi vekslet langt før det i pulje 1, da det jo kom svært mange puljer etter oss med raske menn på første etappe.

2. etappe – 1070 m – Ivar André Ryttervold

Ivar representerte ungdommen som en av to 21-åringer på laget. Og om Bjørn Egil hadde det tøft med to etapper ganske tett på hverandre, var det enda mer travelt for Ivar. Han løp nemlig åpningsetappen for Åsen IL som startet bare 15 minutter før oss, og hadde da snaue 12 minutter på å komme til hektene, før han kunne løpe «videre» på 2.etappe for oss.

– Det ble en hard duell mot Johannes Thingnes Bø på førsteetappen, så jeg prøvde å åpne litt kontrollert, og følte at jeg disponerte 2. etappe veldig bra, med en del krefter igjen på slutten. Stiller gjerne for Team Sportsmanden igjen neste år, forteller Ivar. Etterpå kunne han også juble for seier til langrennskompisene i «Åsenbanden» i klassen for lag tilsluttet andre særforbund. Gratulerer!

Ivar løp på gode 3.26 som 15.beste etappetid, vi avanserte til 14.plass og plutselig var vi allerede 21 sekunder foran «fjorårsskjema» på 1.01 i sluttid.

3.etappe – 600 m – Frode Monsen

Lagleder Frode Monsen var i år også lagets eldstemann etter at Asle Benoni måtte melde skadeforfall noen dager før. Frode er imidlertid en rutinert Holmenkollstafettløper, men nå skulle han ut på en ny og ukjent distanse. Det startet nesten katastrofalt. Etter at laglederen hadde presisert for alle hvor viktig vekslingene er, så fikk han for første gang selv erfare at det ikke alltid er så lett med mange løpere i et kaotisk vekslingsområde. Kun et lite under og en kraftanstrengelse gjorde at det ikke ble tidenes mageplask ut fra start!

-Dette var hardt. Jeg prøvde å fokusere på flyt og teknikk, men manglet nok litt av begge deler, men det stod i hvert fall ikke på innsatsen, sa den løpende laglederen som lå strak ut i gresset i flere minutter etterpå. Langsprint er tøft for alle, og enda tøffere for en som ikke er vant til det.

Men om laglederen var litt skuffet over eget løp var han desto mer fornøyd med laget som helhet!

Nesten-fallet gjorde nok også at etappetiden bikket på feil side av 2.tallet. Med 2.01 ble Frode nummer 183 på etappen og laget tapte 10 sekunder i forhold til fjoråret, men vi falt kun ned 3 plasser til nummer 17, viser resultatene i ettertid. Ida Bergsløkken fikk imidlertid pinnen som nummer 11 i puljen, heldigvis uten ytterligere vekslingsdramatikk.

4.etappe – 1910 m – Ida Bergsløkken

Ida er absolutt ingen debutant i løpssammenheng – ei heller i Holmenkollstafetten – men hun hadde verken løpt 4.etappe eller for Team Sportmanden før.

-Jeg skal gi alt. Målet må jo være å løpe 1910 meter raskere enn noen gang og se hvor langt opp på Kvinner Elite jeg kan komme, sa hun før start.

-Det var hardt og gøy å få løpe! sa hun etterpå.

Fasiten sier at kun tre lag i kvinnenes eliteklasse hadde bedre etappetid enn Ida sine 6.30 for Team Sportsmanden! Det var 33.raskest av samtlige lag i klassen og 16 sekunder bedre enn vi hadde i etappetid i fjor.

Likevel falt vi ned to plasser og lå nå på 19.plass da Roger Thompson fikk pinnen til 5.etappe.

5.etappe – 1260 m – Roger Thompson

Roger Thompson er påliteligheten selv. «Du vet hva du får», sa han etter fjorårets etappe etter å ha løpt på nøyaktig samme tid som året før på klatreetappen opp til Besserud. I år var karen som ble kåret til Årets løper i Team Sportsmanden i 2017 flyttet til 5.etappe, både fordi han nå også skulle løpe 4.etappe for Driv IL like før, og fordi vi hadde fått en motbakkespesialist til å ta seg av klatringen.

Roger leverer imidlertid alltid «varene» – og slo til  med et kjempeløp. Med etappetid 3.42 som var 7.best løp han oss opp hele 13 plasser til 6.plass! Etappen gikk også 13 sekunder raskere enn laget noterte på samme etappe i fjor og dermed lå vi 40 sekunder foran fjorårsskjema da Roger skulle gi pinnen til vår faste mann på 6.etappe, Thomas Gifstad. Trodde han…

300 meter før veksling kom imidlertid pappa Tron Gifstad løpende opp på siden av Roger mens han roper: «Du skal ikke veksle med Thomas, men med en dame i grønn trøye!!»

Dramaet i «kulissene»

6.etappe – 1240 m – Emilie Kongsten

Damen i grønt er Emilie Kongsten. Og det som hadde skjedd var at Thomas Gifstad ulykkeligvis hadde pådratt seg en strekk på samme etappe for Oppegård IL, som startet halvtimen før Team Sportsmanden. En fortvilet Thomas klarte å karre seg til veksling for OI, men var sjanseløs på å løpe en etappe til – men var heldigvis ikke rådvill. Han «tryllet frem» en sykkel og klarte å kaste seg på den for å lete etter en erstatter. Tilfeldighetene ville det sånn at Emilie Kongsten var i området etter å ha løpt sin etappe for Ås IL, og hun steppet sporty inn på kort varsel med bare 10 minutter til veksling!

-Jeg sto akkurat ferdig med etappen min for Ås IL, klar for å gå på kafé, da en fortvilet Thomas Gifstad kom og sa at han hadde fått en akutt skade og spurte om jeg kunne stille for han. Det var litt utfordrende å vite hvem jeg skulle veksle med, men det ble gitt beskjed til de andre at det kom en jente med langt lyst hår istedenfor Thomas, så det gikk overraskende bra! Etappen min gikk helt greit, men litt stiv i starten, forteller Team Sportsmandens redningskvinne for dagen.

Fantastisk sporty innstilling! Og mens Thomas Gifstad som det siste han gjorde av aktivitet den dagen også klarte å sykle til neste veksling og rope til vår mann som stod klar til start, så gikk også den vekslingen greit.

Emilie, som for øvrig har en rekke seire i Follotrimmen de siste årene, løp etappen på 5.25, og laget lå nå på 18.plass da et av våre aller sterkeste kort skulle i ilden.

7.etappe – 1790 m – Per-Christian Torgersud

Per-Christian Torgersud er i sitt 40.år en av landets aller beste motbakkeløpere med flere seire senest i fjor på «rullebladet». Han hadde riktignok en knallhard etappe i beina etter å ha løpt opp til Besserud også for Sigdal IL en halvtime tidligere, men leverte likevel så det holdt!

-Skulle gjerne følt meg sprekere, men skal gå all in uansett, sa Per-Christian på forhånd, etter en litt tung treningsvinter.

Bestetiden hans på etappen fra tidligere år mente han var 6.19 – så hva skal man da si når han løper på 6.18, passerer 11 lag og avanserer til 7.plass ved veksling på toppen! Etappen går også unna 36 sekunder raskere enn laget hadde i fjor og vi passerer 10 sekunder før fjoråret, da vi faktisk lå på 5.plass på Besserud.

– Ut i fra formen og beina så var det maks av hva jeg kunne forvente i dag, men det var 12-15 sek saktere enn det nivået jeg burde vært på. Løp 6 sek fortere for Sigdal, så det var OK at jeg ikke løp mer saktere, men skulle gjerne bidratt til at vi kom på pallen ved å ha løpt 10 sek fortere på begge etappene, forteller råskinnet Per-Christian etterpå. Det sier litt om innstillingen.

8.etappe – 1810 m – Mads Berge

På den vanskelige nedoveretappen fra Besserud hadde vi en debutant. Mads Berge har aldri løpt Holmenkollstafetten før, men fysioterapeuten som bor i Nittedal tok utfordringen på strak arm.

-Jeg gleder meg! sa en topp motivert løper på forhånd.

Mads er gjennomtrent og solid og leverte svært sterke 4.47 på etappen, 14.beste etappetid og 2 sekunder raskere enn Jan Billy Aas hadde på yndlingsetappen sin for Team Sportsmanden i fjor! Mads løper oss opp ytterligere 3 plasser til 4.plass, mens vi her i fjor faktisk var helt oppe på 3.plass.

9.etappe – 630 m – Andreas Benoni

Andreas hadde løpt ned fra Besserud for Ås IL ikke lenge før og det var på forhånd litt spenning knyttet til om den etappen ville sitte i beina. Og igjen ble det en smule dramatisk;

-Jeg fikk dessverre en strekk/kjenning i forside lår etter 30 meter på etappen min, som gjorde at jeg ikke klarte å løfte knærne noe særlig etter det, så det ble litt haltende løping til veksling, men jeg bet tennene sammen og fullførte… Så det ble dessverre ikke så god tid som jeg burde være god for, nærmest unnskyldte Andreas seg etterpå.

Ingen grunn til det! Benoni «junior» hadde faktisk 11.beste etappetid på 1.47 – og kun 3 sekunder opp til nest beste etappetid! Så han har på en beundringsverdig måte klart å holde god fart selv med problemene underveis. Alt for laget! Og vi lå fortsatt på 4.plass.

Sterk duo fra Oppegård

10.etappe – 2840 m – Arne Post

På den lengste etappen hadde vi ringreven Arne Post. Team Sportsmandens lag i Holmenkollstafetten har sitt utspring fra – og fortsatt litt samarbeid med – Oppegård IL, der Arne løp Besserud-etappen halvtimen tidligere. Og «supermosjonisten» som egentlig har vært topptrimmet helt fra før han sensasjonelt vant Birkebeinerløpet som 16-åring, er fortsatt bunnsolid. Men det hadde kostet krefter med den knallharde klatreetappen i beina.

-Etappen opp Besserud for Oppegård kostet mye i år. Registrerte den høyeste maxpulsen jeg har sett på veldig lang tid. Etappen for Team Sportsmanden ble derfor preget av det, men følte jeg likevel kom meg bra gjennom etappen, og fant et godt løpsopplegg, med en litt roligere åpning, og mer å gi på med mot slutten. Moro å løpe forbi så mye folk. Sterk innsats av laget, så det var gøy, forteller Arne.

Med sterke 8.45 hadde han 26. beste etappetid, og laget lå fortsatt på 4.plass da en annen topptrent kar fra Oppegård, Erlend Hokholt, stod klar til å løpe gjennom Frognerparken.

11.etappe – 1530 m – Erlend Hokholt

Erlend er en meget lovende skiskytter med stadige fremganger vinterstid – og med sine nettopp fylte 21 år yngstemann på laget. Han er også en meget god løper, med seier i Oppegårdmila i fjor og 2.plass bare for noen dager siden i den store Sørdalskarusellen på Lillehammer, der en rekke gode løpere og langrennsløpere stiller til start. Og Hokholt skuffet ikke! Med knallsterke 4.30 var han godt fornøyd med etappen og kunne notere 3.beste etappetid, etter å ha løpt 4.etappe for Oppegård ikke lenge før.

Team Sportsmanden sitt lag var nå på 3.plass også sammenlagt – og vi var nå over 2 minutter foran tiden på samme tidspunkt i fjor.

12.etappe – 370 m – Ruby Semb

Ruby Semb har vært med på stafettlaget alle tre årene, og løp nå samme etappe som i fjor, stafettens sprintdistanse på 370 meter. Det gikk unna på 1.12.

– 2 sekunder raskere enn sist, da må jeg jo være fornøyd! sa alltid blide Ruby.

Og at det er mange lag og tett, viser også det litt artige faktum at de to små sekundene utgjorde hele 47 plasser opp på etappelisten sammenlignet med fjoråret…

-Var klar for å gå ut i hundre!

13.etappe – 1080 m – Bjørnar Slettvåg

Bjørnar er en spennende nykommer i Team Sportsmanden som hadde en travel dag på lørdag, da han også var både lagleder og selv løp «berg-og dal»-etappen for arbeidsgiveren Norges Bank, som startet samtidig med Team Sportsmanden! Da var det bare å kaste seg på sykkelen like etter den første etappen og begi seg til 12.veksling.

– Jeg pleier alltid å våkne utover i intervalløktene, så det skal passe meg bra å ha en fersk etappe i beina, sa Bjørnar før start.

Og han fikk helt rett! Bjørnar var kanskje dagens aller største overraskelse da han klinket til med et kjempeløp på 3.08 – til nest beste etappetid i klassen! Etterpå sa han følgende:

– Jeg er i en del bedre form nå enn i fjor, men løp likevel saktere på etappe 4 (for Norges Bank) enn tidligere. Vet ikke helt hva som skjedde, men tror jeg prøvde å kontrollere for mye, mens jeg tidligere bare har stupt i det. Var i alle fall klar for å gå ut i 100 på etappe 13. Det holdt bra nesten helt inn, men ble litt usikker på hvor etappen sluttet, siden jeg aldri har løpt den før.

–Bjørnar kom i voldsom fart! sa en imponert Steffan Aasli, fjorårets store positive overraskelse som stod klar på samme etappe som i fjor; sjarmøretappen inn mot Bislett.

Team Sportsmanden sitt lag var igjen på 3.plass sammenlagt, men lå altså på 2.plass i puljen av lagene som knivet i toppen.

14.etappe – 720 m – Steffan Aasli

Og Steffan leverte så det holdt i år også. I fjor løp han på 2.00 og han lovet like etterpå å løpe på under 2 minutter neste gang. Og raske Steffan holdt ord, med etappetiden 1.57 – som var 7.best av alle lagene.

Ved siste veksling lå vi fortsatt på 2.plass av de samtidig startende lagene i pulje 1, men Team Baker Hansen jaget like bak…

15.etappe – 500 m – Gry Pladsen

Gry er også «ever-present» på Team Sportsmandens stafettlag. Og da vår «faste» ankermann, superveteranen Asle Benoni måtte kaste inn håndkleet, tok hun sporty utfordringen og «det ærefulle oppdraget» med å løpe siste etappe. Inn stadionporten holdt hun fortsatt andreplassen i puljen vår – men selv om «bakerne» løp forbi inne på stadion, løp Gry meget bra og med 1.48 på siste etappe kunne hun juble over mål til en sluttid på smått utrolige 58.45 og det vi da faktisk trodde var 3.plass.

-Det var moro. Jeg er fornøyd. Jeg prøvde bare å fokusere på å løpe teknisk, sa en glad ankerkvinne etterpå.

-Tusen takk for fantastisk innsats!

Og moro var det virkelig! Vi hadde ikke noen store målsettinger på forhånd, og var litt usikre etter at vi også hadde mistet flere meget gode løpere fra i fjor. Først og fremst skal vi bare ha det gøy, og det er heller ikke et mål å nødvendigvis stable på beina det aller beste laget. Teamet skal bestå av en blanding både aldersmessig og mellom kjønnene. Mens «alle» de andre topplagene utnytter de slappe reglene «flertall menn» til fulle med å ha kun 1 eller 2 damer på laget – flere lag hadde faktisk ingen kvinner(!) – så har Team Sportsmanden alle tre årene hatt 4 kvinner. I år stod vi riktignok bare oppført med 3 før start, men på grunn av den plutselige endringen ble det 4 damer på laget i år også. Som for øvrig alle gjorde sine saker utmerket!

Mottoet er å ha det gøy – og gi maks innsats! På forhånd sa vi at vi med full klaff kunne vi kanskje karre oss under timen. Og at det også hadde vært utrolig moro om vi kom inn blant de 10 beste lagene. I debutåret for to år siden ble vi nummer 14 og i fjor ble det 11.plass på 1.01.00.

Når vi slo til med en supertid som var hele 2:15 bedre enn i fjor og kom i mål på 3.plass i pulje 1 med de beste lagene, var det fantastisk moro. Og nesten ikke til å tro når det attpåtil viste seg at vi jo på langt nær hadde hatt fullklaff, og til og med måtte klare oss uten ett av våre sterkeste kort.

At det senere kom et lag som startet over 40 minutter etter at alle de antatt beste lagene var gått i mål og vinnerne for lengst var kunngjort, får så være. Det legger ingen demper på gleden eller prestasjonen vår. All ære og gratulasjoner til Frogner Runners, Team Flaxvatn og Team Baker Hansen som fikk de tre «pallplassene». Vi har jo heller aldri drømt om pallen, i hvert fall ikke før nå. Men i gledesrusen er det nå allerede flere som har begynt å mumle noe om at «neste år går vi for pallen»…

Vi får se. Det viktigste skal fortsatt være å ha det gøy – så får plasseringen bli som den blir. Og å gi alt man har, uansett nivå og uansett alder. Som alle på laget (og i støtteapparatet) virkelig gjorde, også i år!

Tusen takk for en fantastisk innsats!

– Hilsen stolt teamleder –

Fjorårets flotte 11.plass kan du gjenoppleve etappe for etappe HER.

PS: Siden vi har vært innom utspringet og forbindelsen til Oppegård IL, må det nesten nevnes at Team Sportsmandens blandingslag faktisk slo det fremadstormende laget fra klasse Menn senior, som stort sett bestod av lovende ungdommer – med 4 sekunder! At OI også hadde sine uhell underveis er en annen sak. Likeledes at OI i fjor slo oss med flere minutter…