Øistein Røisland rapporterer fra perseløpet i Frankfurt Maraton!

Øistein Røisland er en grundig kar som leser mer om løping enn han trener, og som egentlig ikke er så glad i å løpe, men desto gladere etterpå. Han har vært i Frankfurt og løpt maraton, som endte med nok en pers til karen som har satt alle sine perser etter fylte 50 år! Her er hans egen rapport, tidligere publisert på Facebooksiden til Team Sportsmanden:

Her kommer en liten løpsrapport fra gårsdagens Frankfurt Marathon. Jeg har i tre år nå hatt et mål om sub 2:55. Det er to grunner til akkurat 2:55. For det første er det kval-kravet til Berlin. (Jeg vinner aldri i lotteriet). For det andre vil sub 2:55 normalt holde for å komme på topp 10-lista til Kondis i min aldersklasse, som har vært en hemmelig drøm. I fjor løp jeg også Frankfurt – da til pers på 2:56:05. (Bildet er fra i fjor – har ikke noe bilde fra i år ?).

På så og si alle mine 6 maraton har jeg fulgt Hanson-treningsprogrammet. Hovedgrunnen til at jeg sverger til dette programmet er at jeg hater å løpe langt, og Hanson er det maratonprogrammet med desidert kortest langturer – de lengste er på 26 km. Jeg har løpt akkurat like mye i år som jeg hadde på samme tid i fjor, men i år gjorde jeg to små endringer. For det første fulgte jeg Hanson-programmet enda mer slavisk enn i fjor, da jeg «jukset» en del, blant annet med et par langturer på drøye 30 km. Ikke noe juks denne gangen! For det andre valgte jeg bort mine trofaste Adios Boost til fordel for de superhypa og svindyre Nike Vaporfly 4%, som er den masseproduserte versjonen av skoene til løperne i Sub2-prosjektet til Nike. For å konkludere med en gang: De var verdt prisen!

I dagene før løpet sjekket jeg YR-varslet for Frankfurt hver time, selv om jeg visste at de bare oppdaterte værmeldingen to ganger i døgnet.? Og det varslet ikke godt – frisk bris på 8 m/s med liten storm i kastene. Jeg var redd min sub 2:55-plan ville bli tatt av vinden! Selv om vinden var litt plagsom til tider, særlig på slutten av løpet da det var mye vann mellom båtene og få rygger å gjemme seg bak, var det ikke fullt så ille som fryktet.

Planen var å løpe jevnt i 4:09-tempo hele veien og legge inn en langspurt den siste kilometeren. Det var imidlertid trangt de første fire kilometerne, så jeg lå litt etter skjema på første 5 km-splitt. Da feltet åpnet seg litt, økte jeg farten, og plutselig lå jeg foran skjema. Klarte å holde noenlunde jevn fart mesteparten av løpet, men de siste kilometerne, med tidvis sterk motvind, var litt tunge. Så det ble en positiv splitt på 44 sekunder – bare 16 sekunder fra det jeg definerer som «sprekk»! ?. Jeg klarte imidlertid å legge inn en kraftfull spurt de siste par hundre meterne inn i Festhalle for å sikre å komme under 2:54. Fasiten ble altså ny pers på 2:53:52! ?

Løpet ble feiret på bankett med to løpekompiser, Christopher Aalholm og Frode Georgsen, fra løpenettstedet jogg.se, som er mitt primære loggested.

Jeg liker veldig godt Frankfurt (ikke byen, altså), særlig på grunn av kombinasjonen rask løype og enkel logistikk. Men Berlin er kanskje enda et hakk hvassere, og nå er jeg heldigvis garantert plass i Berlin til neste år!

Annonse / samarbeidspartner:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *